Slik står Herøy (Møre og Romsdal) · juni 2026

Etabler en konkret nedbetalingsplan for å redusere gjeldsgraden fra 98,1 % med mål om under 90 % innen 2029.

En gjeldsgrad på 98,1 % er svært høy og begrenser kommunens økonomiske handlingsrom betydelig. Kombinert med et netto driftsresultat på kun 1,5 % har kommunen minimalt med buffer mot uforutsette utgifter. For en kommune med 9 003 innbyggere betyr dette at rentesensitiviteten er høy og at selv moderate renteøkninger kan true tjenestetilbudet.

Gjennomfør en tjenesteanlyse av hjemmetjenester/bofellesskap for å identifisere effektiviseringsmuligheter og vurdere velferdsteknologi som alternativ til bemanning.

Utgifter til hjemmetjenester knyttet til bofellesskap ligger på 7 365 kroner per innbygger, og med en forsørgerbyrde på 74 vil presset på omsorgstjenestene bare øke. Høy forsørgerbyrde betyr at en relativt liten yrkesaktiv befolkning skal finansiere tjenester til en stor andel eldre og unge. Velferdsteknologi og bedre tjenestedesign kan dempe kostnadsveksten.

Styrk oppfølgingstjenesten og etabler mentorordning for ungdom i risikosonen, med mål om å øke gjennomføringsgraden fra 78,2 % til over 82 % innen tre år.

Kun 78,2 % fullfører videregående opplæring i Herøy, noe som er under landssnittet. Frafall fra videregående er en av de sterkeste prediktorene for utenforskap og økte kommunale kostnader til sosiale tjenester på sikt. Med 9 003 innbyggere er hver ungdom som faller utenfor spesielt merkbar for lokalsamfunnet og arbeidsmarkedet.

Innfør målrettede lavterskeltilbud for fysisk aktivitet rettet mot ungdom, i samarbeid med frivillige lag og foreninger, for å redusere overvektsandelen fra 19,1 %.

19,1 % av ungdommene i Herøy har overvekt, noe som på sikt gir økte helseutgifter og redusert livskvalitet. Forebyggende innsats i ung alder er langt mer kostnadseffektivt enn behandling senere. Kombinert med den relativt høye trivselen på skolen (86,1 %) er skolearenaen et naturlig utgangspunkt for tiltak.

Etabler en koordinert ensomhetsstrategi med møteplasser, frivilligsentral og oppsøkende virksomhet rettet mot de 17,5 % som rapporterer ensomhet.

17,5 % av befolkningen opplever ensomhet, noe som er en kjent risikofaktor for både psykisk og fysisk uhelse og økt behov for helsetjenester. For en kommune med høy forsørgerbyrde (74) og allerede pressede omsorgstjenester er forebygging av ensomhet også et tiltak for å dempe fremtidig tjenesteetterspørsel. Frivillig sektor kan mobiliseres med relativt lave kommunale kostnader.