Styringsmodell

LIVE DATASETT · OPPDATERT 26.06.2026

357 kommuner.
Samme metode, samme kilder.

Norges kommuner deler skjebne på papiret, men ikke i tallene. 152 vokser kraftig mot 2040, 68 ser nedgang, og 128 har strukturelt høyt utgiftsbehov (kategoriene overlapper). Vi sammenstiller tallene slik at hver kommune kan sammenligne seg med naboer, peers og hele landet — gratis og kildeforankret.

Se fordelingenSammenlign 2–4 kommuner

Slik fordeler tallene seg

Tre dimensjoner.
Fra kommune til region.

Bytt mellom utgiftsbehov, finansiell helse og befolkningsvekst. Se hver kommune for seg, eller aggregert på fylke, landsdel, KOSTRA-gruppe eller ASSS-nettverket — for å avdekke strukturelle mønstre som forsvinner i rådata.

Nå
Over tid (2025 → 2050)

KMD utgiftsbehov-indeks 2025 (Grønt hefte, oppdatert 2025): hvor mye kommunen bør bruke per innbygger gitt befolkning, geografi og demografi. 1.00 = nasjonalt snitt. Over 1.15 = strukturelt press.

Demografi-press 2026–2035

+53,7 mrd kr
i økt demografi-press.

Hva må Norges 357 kommuner bruke ekstra for å opprettholde dagens tjenestenivå når befolkningen endrer seg? Vår modell — basert på SSB MMMM × TBU 2026 — replikerer KS sin demografiutgift-modell og viser presset per kommune, sektor og fylke.

Total endring 2026 → 2035
+53,7 mrd
brutto driftskostnad, 2026-kroner
Sterkest driver
Pleie 80+
+43,7 mrd · 56% av totalt
80+ år · sykehjem, demensomsorg
Sterkeste motvekt
Grunnskole
−12,3 mrd · 16% av absolutt
6-15 år · grunnskole
Se hele bildet →Sortér 357 kommuner

Replikerer KS sin Modell for fremskrivning av demografiutgifter. Vise faglig kontekst i NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen» — som påpeker at 2030 markerer et vendepunkt der offentlige utgifter vil øke raskere enn inntektene.

Slå opp din kommune

Hva sier tallene om din kommune?

Viser 358 av 358 kommuner