Folkehelseoversikt for Marker kommune
Til kommunestyret i Marker — en kort gjennomgang av hvor vi står
Det store bildet
Marker har en forventet levealder på 82,4 år (2024). Det er over landsmedianen (82,3) og klart over Østfold-medianen (81,9). Trenden er stabil. Dette er et godt utgangspunkt — innbyggerne i Marker lever i snitt lenger enn de fleste i fylket.
Men under overflaten finnes det utfordringer som fortjener oppmerksomhet.
Fem tema til diskusjon i kommunestyret
1. Uføretrygd blant unge voksne — det mest urovekkende tallet
12,6 % av innbyggerne mellom 18 og 44 år mottar uføretrygd. Til sammenligning:
| Sammenligningsgruppe | Median |
|---|---|
| Landet | 7,1 % |
| Østfold | 7,8 % |
| KOSTRA-gruppe 6 | 7,2 % |
| BA-region 011 | 8,8 % |
Marker ligger nesten dobbelt så høyt som landsmedianen. Selv i BA-regionen, der nivået generelt er høyere enn nasjonalt, ligger Marker vesentlig over. Den gode nyheten er at trenden peker ned (-4,5 %), men avstanden er fortsatt stor.
Hva betyr dette konkret? Hver unge voksen på uføretrygd representerer tapt arbeidskraft, lavere skatteinntekter og økt risiko for varig utenforskap. For en liten kommune som Marker slår dette hardt ut i både tjenestebehov og økonomi.
Spørsmål til kommunestyret: Hva vet vi om årsakene? Er det psykisk helse, muskel-/skjelettplager, eller manglende tilpassede arbeidsplasser lokalt? Har NAV-kontoret kapasitet til tett oppfølging?
2. Psykiske plager blant ungdom — bedre enn snittet, men følg med
10,8 % av ungdommene rapporterer psykiske plager (2025). Det er lavere enn landsmedianen (13,9 %), fylket (15,0 %) og KOSTRA-gruppen (12,3 %).
Dette er et positivt tall. Men det bør ikke bli en sovepute. Ungdata-undersøkelser viser at små kommuner kan ha store svingninger fra år til år fordi tallgrunnlaget er lite. Spørsmålet er om kommunen har gode nok lavterskeltilbud til å holde på dette forspranget.
3. Barnefattigdom — data mangler
Vi har ingen data for andel barn i lavinntektshusholdninger i Marker. Det betyr ikke at problemet ikke finnes — det betyr at kommunen ikke har et oppdatert tallgrunnlag å styre etter.
Anbefaling: Skaff oppdaterte tall fra SSB/Bufdir. Uten dette kan kommunestyret ikke vurdere om oppvekstvilkårene er gode nok.
4. Frafall fra videregående — data mangler også her
Også for frafall fra videregående skole mangler tall. Frafall henger tett sammen med uføretrygd senere i livet; det er vanskelig å diskutere det høye uføretallet uten å kjenne gjennomføringsgraden i videregående.
Anbefaling: Etterspør tall fra fylkeskommunen. Marker er en liten kommune, og gjennomføring på videregående er et fylkeskommunalt ansvar — men konsekvensene bæres lokalt.
5. Levealder er god — men forteller ikke alt
82,4 år er bra. Men levealder skjuler forskjeller innad i kommunen. Er det like god helse blant de med lav og høy inntekt? Blant kvinner og menn? Marker bør se på sosiale helseforskjeller, ikke bare gjennomsnittet.
Nabokommunene — kort sammenligning
- Aurskog-Høland (3226): Ligger i Akershus og er betydelig større. Relevant som arbeidsmarkedsnabo, men direkte sammenligning bør gjøres med forsiktighet grunnet ulik kommuneøkonomi og demografi.
- Rakkestad (3120): Nærmeste Østfold-nabo med lignende størrelse og struktur. Deler mange av de samme utfordringene — sammenligning av uføretall og ungdomshelse ville gitt nyttig innsikt.
- Aremark (3124): Enda mindre enn Marker. Tallene her vil svinge mye fra år til år. Samarbeid om tjenester (f.eks. psykisk helse for ungdom) kan gi begge kommuner bedre kapasitet.
Oppsummert: Marker har god levealder og relativt lav ungdomspsykisk belastning, men det høye uføretallet blant unge voksne er et varsel som krever politisk oppmerksomhet. Manglende data på barnefattigdom og frafall gjør det vanskelig å se hele bildet. Start der.