Slik står Kongsvinger · juni 2026

Kongsvinger kommunes handlingsprogram og økonomiplan 2024–2027 er preget av et stramt økonomisk handlingsrom der kjente inntekter og utgifter knapt henger sammen. Kommunen står overfor store demografiske endringer med færre barn i skolealder og kraftig vekst i antall eldre over 80 år (anslagsvis +714 personer frem til 2033), noe som krever omfattende omstilling av tjenestene. Netto driftsresultat er like over null og langt under målet på 1,75 %, og korrigert for premieavvik er driften reelt i underskudd gjennom hele planperioden. Totalbudsjettet er på 1,85 mrd. kr, med investeringer på 605 mill. kr i perioden. Klimabudsjettet er for første gang fullt integrert i økonomiplanen, med mål om 52 % reduksjon i direkte klimagassutslipp. Dokumentet har en nøktern og alvorlig tone, med tydelig budskap om at kommunen må prioritere kjernevirksomhet, omstille tjenesteproduksjonen og redusere utgiftsveksten for å sikre bærekraftig økonomi.

• Demografitilpasning og omstilling av tjenestene

  Tilpasse tjenesteproduksjonen til endret demografisk sammensetning med færre barn og kraftig vekst i antall eldre. Krever strukturelle endringer, nye arbeidsformer og omprioriteringer fra oppvekst til helse og omsorg. Kommunen må levere 100 % tjenester med 94 % inntekter.

• Klimanøytralitet og grønt skifte

  Fullt integrert klimabudsjett med konkrete tiltak for å redusere direkte utslipp med 52 %. Tiltak inkluderer elektrifisering av kommunal bilpark, energieffektivisering av kommunale bygg (solceller), redusert bilbruk i jobbreiser, sirkulærøkonomi (Loopfront-plattform) og bærekraftige innkjøp. Kongsvinger-regionen profileres som 'Norges grønne hjerte'.

• Kontinuerlig omstilling og effektivisering

  Omfattende KOSTRA-gjennomgang innen 10 kostnadsområder for å identifisere effektiviseringspotensial (teoretisk handlingsrom på 113,1 mill. kr). Nye digitale løsninger, nye arbeidsmetoder og konsulentanalyse gjennomført høsten 2023. Arbeidet videreføres våren 2024.

• Kompetanse, næringsutvikling og høgskolesenteret

  Utvidelse av høgskolen og etablering av forskningssenter i Kongsvinger som nasjonal spydspiss innen bærekraft og digitalisering. Styrke samarbeidet mellom næringsliv, akademia og kommunene i regionen. Science Park som arena for innovasjon.

• Arbeidsgiver — beholde, utvikle og rekruttere

  Arbeidsgiverstrategien fokuserer på heltidskultur, kompetanseutvikling, lederutvikling og jobbnærvær. Tiltak inkluderer stipendordning for sykepleie-/vernepleierstudenter, økt antall læreløp til fagbrev, samarbeidsavtale med NAV for sykefraværsoppfølging, og implementering av KS-satsningen 'Inn i jobb'.

• Heltidskultur

  Kartlegge ufrivillig deltid og tilstrebe ansettelse i 100 % stillinger. Andelen fast ansatte i hel stilling er 54,9 %, lavere enn landsgjennomsnittet på 59,1 %. Heltid gir forutsigbarhet, bedre tjenestekvalitet og økonomisk trygghet for medarbeiderne.

• Tidlig innsats og motvirke utenforskap

  Prioritering av tiltak rettet mot folkehelseutfordringer og utenforskap. Kommunen bruker betydelige midler til barn og unge, kultur og idrett som viktige bidrag for å motvirke utenforskap, men nivået må balanseres mot kjerneoppgavene.

• FNs bærekraftsmål som styringsrammeverk

  Kommunestyret har valgt 7 av FNs 17 bærekraftsmål som særskilte fokusområder, inkludert mål 12 (ansvarlig forbruk og produksjon). Bærekraftsmålene utgjør det overordnede rammeverket for utviklingen av Kongsvingersamfunnet. Tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold.

• Investeringer i infrastruktur og bygg

  Investeringsramme på 605 mill. kr i perioden 2024-2027. Større tiltak: flomvern Gjemselund, rehabilitering Kongsbadet, oppgradering Rådhusteatret, utvidelse institusjonsplasser, universell utforming av skoler, grønn lokal energiproduksjon (solceller). 100 mill. kr egenfinansiering fra disposisjonsfond.

• Ny agenda for kommuneplanens samfunnsdel

  Prosess i 2024 etter KS-modellen for å gjøre kommuneplanens samfunnsdel til et reelt politisk styringsverktøy. Kommunestyret inviteres til å vurdere behov for rullering av kommuneplanen basert på oppdatert kunnskapsgrunnlag. Inkluderer vurdering av om de 7 utvalgte bærekraftsmålene fortsatt skal ha særskilt fokus.

Kongsvinger kommunes kunnskapsgrunnlag er et overordnet faktagrunnlag som integrerer folkehelseoversikten, og dekker ti hovedtema fra økonomi og befolkningsutvikling til helsetilstand. Kommunen er en lavinntektskommune med frie inntekter på 93,5 % av landsgjennomsnittet, og står overfor store demografiske utfordringer med en aldrende befolkning (22,38 % over 67 år, medianalder 47), synkende forsørgerevne og vedvarende lavinntektsproblematikk. Dokumentet synliggjør tydelige sosiale helseforskjeller der lavere utdanning henger sammen med dårligere helse, høyere andel barn i lavinntekt (17,4 % mot 11,5 % nasjonalt) og signifikant høyere psykisk uhelse og livsstilsrelatert sykdomsbyrde enn landssnittet. Tonen er nøktern og faktabasert, med vekt på at hard prioritering, langsiktig planlegging og regionalt samarbeid er nødvendig for å møte utfordringene.

• Regionalt næringssamarbeid gjennom 7sterke og Klosser

  Felles næringsstrategi for Kongsvingerregionen med mål om 100 nye arbeidsplasser netto per år. 7sterke representerer ca. 100 bedrifter, 4000 arbeidsplasser og 12 mrd i omsetning. Klosser Innovasjon driver innovasjonsstøtte, klyngeprogrammer og kartlegging av kompetansebehov.

• Høgskolesenteret i Kongsvinger og Innlandet Science Park

  Satsing på høyere utdanning, forskning og kompetansetiltak rettet mot privat og offentlig sektor. 1000 studenter tilknyttet. Etablering av Innlandet Science Park for å samlokalisere forskning, utdanning, oppstartsmiljøer og industri.

• Kartlegging av kompetansebehov i industrien, styrking av samarbeid mellom grunnskole, videregående, fagskole, høgskole og næringsliv. Fokus på fagarbeidere innen automasjon og industrifag, samt etter- og videreutdanning for å møte generasjonsskifte og nye krav innen bærekraft, digitalisering og KI.

• Klimaplan og klimanøytralitet

  Systematisk arbeid med mål, tiltak og rapportering på klimaområdet. Fire hovedkilder til utslipp: veitrafikk, annen mobil forbrenning, jordbruk og avfall. Per 2022 er 18 % reduksjon oppnådd, mål er 52 % innen 2030.

• Plan for naturmangfold

  Arbeid med plan for naturmangfold startet i 2023, med økonomisk støtte fra Miljødirektoratet. Planen skal vedtas senest 1. april 2025.

• Flomsikring ved Gjemselund

  Helhetlig flomsikring av sentrum nord som er flomutsatt ved 200 års flom. Prosjektet fikk tilsagn fra NVE i 2021, og inneholder geoteknisk prosjekt, teknisk forprosjekt og form-/stedsidentitetsstudie. Flomsikringen vil legge til rette for utbyggingsprosjekter i sentrum.

• Folkehelsearbeid og utjevning av sosiale helseforskjeller

  Systematisk folkehelsearbeid med fokus på å redusere sosiale helseforskjeller, forebygge psykisk og somatisk sykdom, og fremme god helseatferd. Basert på Folkehelseundersøkelsen 2023 og folkehelseloven. Særlig oppmerksomhet på sammenhengen mellom utdanningsnivå og helse.

• Bekjempelse av ungt utenforskap

  22,8 % av unge 20-29 år utenfor skole og arbeidsliv (2021), herav 13 % med trygdeordning og 10 % helt uten ytelser. Regional arbeidskraftreserve på 7600 personer. Mobilisering gjennom samarbeid mellom NAV, karrieresentre, næringsliv og utdanning.

• Boligsosial planlegging og boligstruktur

  Ny boligsosial lov trådte i kraft 1.7.2023. Ubalanse mellom boligstruktur (54 % eneboliger) og husholdningsstruktur (43,3 % aleneboende). Behov for flere livsløpsboliger og bredere boligmarked for å redusere press på kommunale bo- og helsetjenester.

• Omstilling av kommunale tjenester

  Prognosert 25 % økt behov innen pleie og omsorg mot 2032, mens redusert behov i oppvekst bare dekker 60 % av gapet. Grunnleggende omstillingsprosess nødvendig innen alle kommunens tjenesteområder, med fokus på bærekraftig helse- og mestringstjeneste og tøffere prioriteringer.

• Forebygging av livsstilsrelatert sykdom

  Høy andel røykere, fysisk inaktivitet, overvekt og psykisk uhelse sammenlignet med landssnittet. Betydelig høyere dødelighet av hjerte-/karsykdommer og diabetes. Mye av sykdomsbyrden kan påvirkes gjennom forebyggende helsearbeid og fremming av god helseatferd.

• Samfunnssikkerhet og beredskap

  Hovedrevisjon av Overordnet Helhetlig ROS i 2024. Endret trusselbilde med hybride trusler, internasjonal uro og klimarelaterte hendelser. Initiert flere regionale samarbeid om beredskap. Fokus på samvirke i tråd med Totalforsvarskommisjonen.