Slik står Grimstad · juni 2026

Etabler tverrsektorielt gjennomføringsprogram for videregående opplæring med tett oppfølging av risikoelever fra 9. trinn.

Bare 76,6 % fullfører videregående i Grimstad — betydelig under nasjonale mål. Med 83,2 % trivsel på skolen er grunnlaget til stede, men noe skjer i overgangen. Kommunen bruker allerede over 30 MNOK på helsestasjons- og skolehelsetjeneste og 9 396 kr/innbygger på skolelokaler — ressursene må kobles bedre til frafall-forebygging.

Innfør investeringstak og krav om egenfinansiering på minimum 30 % for nye investeringsprosjekter.

Gjeldsgraden på 109,5 % er høy og gjør kommunen sårbar for renteøkninger. Netto driftsresultat på 2,4 % gir begrenset handlingsrom til å betjene gjelden og samtidig opprettholde tjenestenivå. Med en forsørgerbyrde på 65,17 vil presset på driftsbudsjettet øke fremover.

Omdisponer deler av skolehelsebudsjettet til målrettet folkehelseprogram med fokus på fysisk aktivitet og lavterskel psykisk helsetilbud for ungdom.

22,4 % av ungdommene rapporterer overvekt og 12,7 % rapporterer psykiske helseplager — begge tallene er bekymringsfulle. Kombinert med at 22,6 % opplever ensomhet, tegner det seg et bilde av ungdom som trenger mer forebyggende innsats. Kommunen har allerede over 30 MNOK i helsestasjons- og skolehelsetjeneste som kan omprioriteres.

Start dimensjonering av hjemmetjenester og velferdsteknologi basert på forsørgerbyrden, med mål om å utsette institusjonsbehov med 2 år per bruker.

Forsørgerbyrden på 65,17 betyr at for hver 100 yrkesaktive er det over 65 personer i avhengige aldersgrupper. For en kommune med 23 891 innbyggere og allerede høy gjeld på 109,5 % er det kritisk å planlegge for økte omsorgskostnader uten å ta opp ny gjeld. Levealderen på 82,6 år tilsier økende etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester.

Etabler kommunalt møteplassprogram med frivilligsentralen som nav — minst én lavterskel arena per bydel med fast ukentlig aktivitet.

22,6 % oppgir ensomhet, noe som er en selvstendig helserisiko og driver opp bruk av helsetjenester. I en kommune med begrenset økonomisk handlingsrom (2,4 % netto driftsresultat) er forebygging gjennom sosiale fellesskap en kostnadseffektiv strategi sammenlignet med behandling. Lav inntektsulikhet (Gini 2,6) betyr at tiltak kan nå bredt uten å måtte differensiere sterkt.