Slik står Tvedestrand · juni 2026

Iverksett omstillingsprogram for å snu netto driftsresultat fra -0,4 % til over TBU-anbefalingen på 1,75 %.

Med et netto driftsresultat på -0,4 % driver Tvedestrand med underskudd, noe som er langt under TBU-anbefalingen på 1,75 %. Kombinert med en gjeldsgrad på 119,6 % har kommunen svært begrenset økonomisk handlingsrom. For en kommune med kun 6 067 innbyggere er dette en akutt sårbar situasjon som krever umiddelbare tiltak.

Etabler tverrsektorielt ungdomsprogram som kobler skolehelsetjeneste, frisklivssentral og fritidstilbud for å redusere overvekt og psykiske helseplager blant ungdom.

28,1 % av ungdommene i Tvedestrand har overvekt, og 12,6 % rapporterer psykiske helseplager. Samtidig er fullføringsgraden i videregående på 79,4 %, noe som betyr at hver femte ungdom ikke fullfører. Tidlig forebyggende innsats er avgjørende for å redusere fremtidige helse- og sosialkostnader i en liten kommune.

Dimensjoner helse- og omsorgstjenestene for økende forsørgerbyrde gjennom økt bruk av velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering.

Forsørgerbyrden i Tvedestrand er 74,47, som betyr at det er nesten 75 personer i ikke-yrkesaktiv alder per 100 yrkesaktive. Med en levealder på 81,4 år — 1,2 år under landssnittet på 82,6 — kombinert med negativt driftsresultat, må kommunen finne smartere måter å levere omsorg på uten å øke kostnadene vesentlig.

Innfør investeringstak og krav om gjeldsnedbetaling i økonomiplanperioden — utsett alle ikke-lovpålagte investeringer inntil driftsresultatet er over 1,75 %.

En gjeldsgrad på 119,6 % betyr at kommunens gjeld overstiger driftsinntektene. For en kommune med 6 067 innbyggere gir dette svært høye kapitalkostnader per innbygger. Kombinert med negativt driftsresultat på -0,4 % er det ingen margin for nye låneopptak uten å risikere ROBEK-registrering.

Styrk oppfølgingen av elever i risikosonen gjennom bedre overgangsrutiner mellom ungdomsskole og videregående, med mål om å løfte fullføring fra 79,4 % mot 85 %.

75,6 % av ungdommene trives på skolen, men fullføringsgraden i videregående er bare 79,4 %. Det er et gap mellom trivsel og gjennomføring som tyder på at utfordringene oppstår i overgangen til videregående. Hver ungdom som ikke fullfører koster samfunnet anslagsvis betydelige summer i tapt arbeidsinnsats og økt behov for tjenester — kritisk for en liten kommune med stram økonomi.