Lillesand kommune

Fylke:Agder
KOSTRA-gruppe:G7
Knr 4215

Utvikling framover

Hvor er Lillesand på vei?

Befolkningen endrer seg — slik vil det påvirke kommunens tjenester og økonomi frem til 2050. Demografi-pressen er Styringsmodells signatur-analyse, replikert fra KS sin offentlige modell.

Anbefalte strategier

Lillesand har moderat demografi-press (+5,5% 2026→2035, Hoved) med sterk vekst i Pleie 80+ (+47%). NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen» foreslår tre hovedgrep for å møte presset.

Hovedgrep 1

Målrettet samfunnsoppdrag (mission) for framtidas velferd

Tverrsektoriell forpliktende strategi med to mål: (1) Betydelig redusere og utsette behovet for velferdstjenester gjennom forebygging og helsefremmende innsats, (2) Øke kapasiteten til å sikre velferd for hele befolkningen gjennom bedre utnyttelse av samfunnets samlede ressurser.

Hovedgrep 2

Praksisnært program for omstilling

Tiårig program med tre delmål: (a) Styrke helsefremmende og forebyggende velferd. (b) Ta i bruk gode modeller for organisering og styring av tjenestene. (c) Innføre nye boformer, helseteknologi og digitale verktøy. Bygger på eksisterende strukturer — ingen nye lovpålagte oppgaver.

Hovedgrep 3

Velferdskommunefond — 1 mrd kr/år i 10 år

Statlig fond på 1 milliard kroner årlig over en tiårsperiode for piloter, samordning og skalering av lovende løsninger. Skal redusere kostnader og barrierer for skalering, gi rom for juridiske avklaringer og organisatoriske endringer som ikke passer inn i ordinære budsjettrammer.

AI-dilemma · Midlertidig utilgjengelig

AI-dilemma er midlertidig fjernet for kvalitetskontroll

Vi forsterker våre interne kontroller før vi viser deg en oppdatert vurdering.

Les mer om vår faktavakt-policy

Bakgrunn · Nåsituasjon

Hvordan står det til i dag?

KS Status Kommune 2026

KS-rammeverket for Lillesand

Lillesand har live data for 16 av 26 indikatorer KS måler kommuner på. Prestasjon mot landsmedian: +40 % på Velferd (best), -31 % på Grønn (svakest). Basert på 6 indikatorer med entydig retning. (Lokaldemokrati, Trygt har for få entydige datapunkter til å vurdere.)

Lokaldemokrati2 av 4indikatorer dekket

Velferd4 av 8indikatorer dekket

Inkludering4 av 6indikatorer dekket

Grønn6 av 8indikatorer dekket

Trygtventer på indikatorer

Folkehelse · FHI-modellen

Folkehelse i Lillesand

Forventet levealder 83,2 år (+1 vs. landssnitt), uføretrygd 9,1 % (over landssnitt — negativt signal)

Levealder

83,2år2024

På snittLand: 82,2

Barnefattigdom

9,1%2024

Over snittLand: 10,8

Psykiske plager

15,6%2025

↑ 5.7 % vs forrige år

Under snittLand: 13,7

Uføretrygd

9,1%2024

Under snittLand: 7,3

Fullført VGS

79,7%2024

↓ 3.1 % vs forrige år

På snittLand: 79,8

Forventet levealder utviklingÅr 2004–2024 · år ved fødsel

Økonomi og finansiell helse

Netto driftsresultat 1,1 % i 2025 (under TBU-anbefaling på 1,75 %). KOSTRA-data for 2025 tilgjengelig.

Driftsresultat

1,1 %

TBU: 1,75 %

Lånegjeld

144 %

Netto driftsresultat — historikk og TBU-anbefalingSiste 3 år · prosent av brutto driftsinntekter

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

Klikk en stolpe for detaljer · hover for tooltip

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Nominelle 2025-tall, ikke utgiftsbehov-justert. Bruk peer-sammenligning under for kontekst.

KOSTRA-nøkkeltall

Årgang 2025

Viser 20 av 750 tjenesteområder · sortert høyest til lavest

Tjenesteområde	Måleart	Verdi	Funksjon
Helse- og omsorg	Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	36 999	FGK9
Helse- og omsorg	Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	36 999	FGK9
Helse- og omsorg	Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	33 660	FGK9
Helse- og omsorg	Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	33 660	FGK9
Helse- og omsorg	Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	31 572	FGK9
Helse- og omsorg	Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	31 572	FGK9
Helse- og omsorg	Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon	30 236	FGK9
Helse- og omsorg	Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon	30 236	FGK9
Grunnskole	Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	23 105	FGK8b
Grunnskole	Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	23 105	FGK8b
Grunnskole	Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	21 659	FGK8b
Grunnskole	Korrigerte brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	21 659	FGK8b
Grunnskole	Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	21 507	FGK8b
Grunnskole	Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	21 507	FGK8b
Grunnskole	Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon	17 913	FGK8b
Grunnskole	Lønnsutgifter fratrukket sykelønnsrefusjon	17 913	FGK8b
Grunnskole	Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	17 903	202
Grunnskole	Brutto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	17 903	202
Grunnskole	Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	16 929	202
Grunnskole	Netto driftsutgifter på funksjon/tjenesteområde	16 929	202

Kilde: KOSTRA / SSB tabell 12362. Tall er nominelle 2025-tall — ikke utgiftsbehov-justert. Hover på verdi for kilde-detaljer.

Bakgrunn · Struktur

Hvordan er kommunen bygget opp?

Slik styrer kommunen seg selv

Hva sier Lillesands egne planer?

Vi har lest Lillesands egne styringsdokumenter — kommuneplanen, økonomi- og handlingsplan, årsrapport — og sammenliknet det de sier med tallene fra SSB og KOSTRA. Automatisk-generert prioriteringsanalyse basert på offentlige data.

Sammenlign kommuner

Sammenlign Lillesand med andre

Se hvordan Lillesand scorer mot KOSTRA-gruppe, fylkessnitt og nasjonalt snitt på alle nøkkeltall.

Gå til sammenlign →

Om KS Status Kommune 2026

KS Status Kommune 2026 er KS (Kommunenes sentralforbund) sitt rapportkort over norske kommuners situasjon innen 5 temaer: Lokaldemokrati, Velferd, Inkludering, Grønn og Trygt. 124 indikatorer er definert — av disse har 16 live kobling mot SSB-data for Lillesand.

10 indikatorer venter på data. Noen indikatorer krever lokalt opplastet data (DFØ, Norsk monitor, kommunale register), som ikke er automatisk importert.

Hvordan vi beregner prestasjons-skåren

Steg 1 — Beregn avvik fra landsmedian. For hver indikator kommunen har data på, sammenliknes verdien mot medianen av alle norske kommuner samme år. Avviket beregnes som (verdi − median) / median × 100 %.

Steg 2 — Snu fortegn for «lavere bedre»-indikatorer. Noen indikatorer er bedre når de er lave (uføretrygd, barnefattigdom, mobbing). For disse snus fortegnet, så positiv skår alltid betyr «bedre enn snitt» — uansett type indikator.

Steg 3 — Filtrer ut støy. Indikatorer med uklar retning (demografiske aggregater, multi- dimensjonale tall) eller åpenbar skala-bug (avvik > 200 %) tas ut. De vises som «nøytrale» og påvirker ikke skåren.

Steg 4 — Gjennomsnitt per kapittel. Kapittel-skåren er gjennomsnittet av de brukbare indikator- avvikene. Hvis et kapittel har færre enn 1 brukbar indikator, vises «for få data» istedet for en upresis skår.

Ærlig om datakvaliteten: Med få brukbare indikatorer per kapittel (typisk 1–3) er aggregatet usikkert. Per-indikator-bidragene under viser hva som faktisk driver skåren. Skåren bør tolkes som et signal, ikke en dom. Samme logikk brukes for alle norske kommuner — uansett om de er piloten Nordre Follo eller en kommune som ennå ikke har lastet opp lokal data.

Hva driver prestasjons-skåren per kapittel

Velferd+39.7 %

Husstander i midlertidige botilbud
Figur 3.13 · Husstander i midlertidige botilbud (antall).
+100.0 %
Bruk av hjemmetjenester (80+)
Figur 3.5 · Andel innbyggere 80 år og over som bruker hjemmetjenester (prosent).
-20.6 %

Inkludering-2.9 %

Barnehagedekning 1–2 år
Figur 4.2 · Del av innbyggerundersøkelse (se 4.1). Barnehagedekning og skoleresultater.
-2.9 %
Nasjonale prøver 5. trinn
Figur 4.7 · Nasjonale prøver 5. trinn. Gjennomsnittlige skalapoeng, og intervall for skalapoeng der 60 prosent av elevene…
-2.9 %

Grønn-31.5 %

Omdisponert dyrket jord
Figur 5.13 · Dekar dyrka og dyrkbar jord som er omdisponert til andre formål enn landbruk 2005–2025.
0.0 %
Vernet areal (km²)
Figur 5.21 · Vernet areal etter verneformål km².
-62.9 %

Kapitler eller indikatorer som ikke teller med:

Lokaldemokrati: 2 av 2 indikatorer markert nøytrale (uklar retning, demografiske aggregater eller skala-bug)
Velferd: 2 av 4 indikatorer markert nøytrale (uklar retning, demografiske aggregater eller skala-bug)
Inkludering: 2 av 4 indikatorer markert nøytrale (uklar retning, demografiske aggregater eller skala-bug)
Grønn: 3 av 5 indikatorer markert nøytrale (uklar retning, demografiske aggregater eller skala-bug)

Hvilke indikatorer er kartlagt per kapittel?

Listen viser alle indikatorer KS måler kommuner på, fordelt etter de 5 kapitlene i rapportkortet. Dekkede indikatorer har live data fra SSB; de som mangler venter på import eller lokalt opplastet data.

Lokaldemokrati2 av 4 dekket▾

✓ Dekket (2)

2.59Forsørgerbyrde nå
2.60Andel 67+ etter kommunestørrelse

○ Venter på data (2)

2.57Kommuner med befolkningsvekst
2.58Utflytting fra småkommuner

Velferd4 av 8 dekket▾

✓ Dekket (4)

3.13Husstander i midlertidige botilbud
3.16Sysselsetting blant innvandrere

Se full KS-status for Lillesand →

Sammenligning med andre kommuner

Årgang 2025

Hvordan Lillesand ligger på topp-tjenester (netto driftsutgift per innbygger) sammenliknet med peer-grupper. Avvik er beregnet mot medianen i hver gruppe.

Vis utgiftskorrigerte tall — både Lillesand og peer-gruppene korrigeres mot KMD utgiftsbehov-indeks (1.000 = landsgjennomsnitt).Lillesand indeks: 1.000

Utgiftskorrigert modus. Tallene er justert for hver kommunes strukturelle utgiftsbehov (KMD Grønt hefte). Sammenligningen blir mer rettferdig — kommuner med høyere demografisk byrde (flere eldre, spredt bosetting, etc.) blir ikke automatisk «dyre». Peer-medianene beregnes av faktisk utgift delt på indeks for hver kommune i gruppen, deretter median.

Tjenesteområde	Lillesand	KOSTRA-gruppe(G7)	ASSS-10	Fylke(Agder)	Norge
Barnehagefunksjon FGK7	12 514	11 808+6%	12 894-3%	11 099+13%	10 857+15%
Administrasjon, kommunefunksjon FGK1b	5 048	5 057-0%	5 051-0%	5 864-14%	6 894-27%
Administrasjonfunksjon 120	4 387	4 363+1%	3 806+15%	4 895-10%	5 803-24%
Barnevernfunksjon FGK13	2 804	3 323-16%	3 346-16%	2 804-0%	3 004-7%
Diagnose, behandling, habilitering og rehabiliteringfunksjon 241	2 766	3 079-10%	2 954-6%	3 427-19%	4 413-37%
Amortisering av tidligere års premieavvikfunksjon 171	1 940	2 016-4%	2 443-21%	2 380-18%	2 592-25%
Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernetfunksjon 252	1 641	1 734-5%	1 924-15%	1 515+8%	1 481+11%
Aktiviserings- og servicetjenester til eldre og personer med funksjonsnedsettelser mv.funksjon 234	1 498	1 194+25%	1 388+8%	1 129+33%	1 108+35%

Avvik beregnet mot peer-gruppens median (mer robust enn snitt). Tall er utgiftskorrigert 2025-kroner i NOK. Kilde: KOSTRA/SSB tabell 12362 + KMD Grønt hefte 2025 Tabell A-K (Prop. 1 S 2024-2025).

Brutto driftsinntekter	1 352 793
Netto driftsresultat	14 745
Langsiktig gjeld ekskl. pensjon	1 953 241
Disposisjonsfond	22 510

AI-dilemma er midlertidig fjernet for kvalitetskontroll

KS-rammeverket for Lillesand

Folkehelse i Lillesand

Forventet levealder

Barn i lavinntektshusholdninger

Økonomi og finansiell helse

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

KOSTRA-nøkkeltall

Hva sier Lillesands egne planer?

Sammenlign Lillesand med andre

Oppsummering

AI-fremtidsbilde er midlertidig fjernet for kvalitetskontroll

AI-dilemma er midlertidig fjernet for kvalitetskontroll

Hva sier Lillesands egne planer?

Oppsummering

Økonomi og finansiell helse

Tjenester etter utgift

Topp 10 tjenester etter netto driftsutgift per innbygger

KOSTRA-nøkkeltall

Demografi-drevet kostnadsendring

Slik ligger Lillesand an

Lillesand sin sektor-fordeling og bane (Hoved)

KS-rammeverket for Lillesand

Om KS Status Kommune 2026

Hvordan vi beregner prestasjons-skåren

Hva driver prestasjons-skåren per kapittel

Hvilke indikatorer er kartlagt per kapittel?

Folkehelse i Lillesand

Forventet levealder

Barn i lavinntektshusholdninger

Lillesand

Psykiske plager blant ungdom

Uføretrygd, 18–44 år

Fullført VGS innen 5 år

Befolkning

Folkemengde

Demografi-drevet kostnadsendring

Oppvekst

Barn i lavinntektshusholdninger

Frafall videregående skole

Barnehagedekning 1–5 år

Fullført VGS innen 5 år

Trivsel på ungdomsskolen

Levekår

Uføretrygd, 18–44 år

Lavinntektshusholdninger

Helse

Forventet levealder

Psykiske plager blant ungdom

Miljø

Luftkvalitet (NO₂)

Tilfredsstillende drikkevann

Sosialhjelpsmottakere

Arbeidsledighet

Trangboddhet

Ensomhet blant ungdom

Inntektsulikhet (Gini)

Valgdeltakelse lokalvalg

Røykere blant voksne

Overvekt blant 17-åringer

Hjemmetjeneste 80+

Institusjonsopphold 80+

Muskel- og skjelettlidelser

Alkohol-relaterte innleggelser

Kreftforekomst

Diabetes type 2 (legemiddelbruk)

Sammenligning med andre kommuner