Slik står Stord · juni 2026

Sett bindende mål om netto driftsresultat på minimum 1,75 % innen 2028 og frys nye låneopptak utover vedtatte prosjekter.

Netto driftsresultat på 0,4 % er langt under anbefalt nivå på 1,75 %. Kombinert med en gjeldsgrad på 103,7 % har kommunen svært begrenset buffer mot uforutsette hendelser. Med 18 861 innbyggere og høy forsørgerbyrde (70,73) vil demografiutviklingen øke driftskostnadene ytterligere.

Etabler et tverrsektorielt ungdomshelseprogram med konkrete tiltak mot overvekt og ensomhet, med mål om å redusere andelen med overvekt fra 22 % til under 18 % innen 2029.

22 % av ungdommene har overvekt og 19,8 % rapporterer om ensomhet — begge tall som ligger over ønskelig nivå. Selv om 90 % trives på skolen, viser ensomhetstallene at trivselen ikke fanger hele bildet. Tidlig innsats mot disse risikofaktorene kan redusere fremtidige helsekostnader i en kommune med stram økonomi.

Styrk overgangstiltakene fra ungdomsskole til videregående med systematisk oppfølging av de 13,9 % som ikke fullfører, i samarbeid med fylkeskommunen.

Fullføringsgraden er 86,1 %, noe som betyr at nesten 14 av 100 ungdommer faller fra. For en kommune med 18 861 innbyggere og inntektsulikhet (Gini 2,5) representerer frafall en direkte vei til utenforskap og økte sosialutgifter. Økt gjennomføring er det mest kostnadseffektive tiltaket mot langsiktig marginalisering.

Gjennomfør en tjenestestrukturanalyse som dimensjonerer helse- og omsorgstjenestene etter forsørgerbyrden på 70,73 og forventet økning i eldreandelen.

Forsørgerbyrden på 70,73 betyr at hver yrkesaktiv person forsørger en stor andel barn og eldre. Med levealder på 83,0 år — over landssnittet på 82,6 — vil presset på omsorgstjenestene øke. Gitt gjeldsgraden på 103,7 % har kommunen ikke rom for å løse dette med investering alene, og må prioritere smartere organisering.

Innfør målrettede fritids- og aktivitetstilbud med inntektsgradert egenbetaling for å motvirke effekten av inntektsulikhet på barn og unges deltakelse.

Gini-koeffisienten på 2,5 indikerer inntektsulikhet som påvirker barns oppvekstvilkår. Kombinert med 19,8 % ensomhet blant ungdom og 22 % overvekt, tyder mønsteret på at sosioøkonomiske forskjeller slår ut i helse og deltakelse. Lavterskeltiltak med gradert betaling kan bryte denne sammenhengen uten store investeringer.