Slik står Tysnes · juni 2026

Iverksett umiddelbar handlingsplan for å snu netto driftsresultat fra -3,9 % til minimum 1,75 % innen 2028.

Tysnes har et netto driftsresultat på -3,9 % i 2025, langt under anbefalt minstenivå på 1,75 %. Kombinert med en gjeldsgrad på 78,7 % betyr dette at kommunen tærer på reserver og har begrenset handlingsrom for uforutsette utgifter. For en kommune med kun 2 924 innbyggere er marginen svært smal — hvert prosentpoeng tilsvarer kun et fåtall millioner kroner.

Gjennomfør tjenestekartlegging av institusjonsomsorgen og vri ressurser mot hjemmebaserte tjenester for å redusere institusjonsandelen.

Med en forsørgerbyrde på 86,16 har Tysnes en uvanlig høy andel eldre og unge per yrkesaktiv innbygger. Helse- og omsorgstjenester i institusjon utgjør allerede 12 % av kommunens totale utgifter. Gitt det negative driftsresultatet på -3,9 % er dette utgiftsnivået ikke bærekraftig uten omstilling mot mer kostnadseffektive tjenestemodeller.

Kartlegg potensialet for interkommunalt samarbeid og digitalisering for å redusere administrasjonskostnadene per innbygger.

Administrasjonskostnaden er 6 376 kr per innbygger, og administrasjon utgjør 5,1 % av de totale korrigerte brutto driftsutgiftene. For en liten kommune med 2 924 innbyggere er stordriftsulempen reell — faste administrative funksjoner fordeles på få hoder. Interkommunalt samarbeid om lønn, regnskap og IKT kan gi direkte besparelser som bidrar til å snu det negative driftsresultatet.

Etabler konkret folkehelseprogram mot ensomhet med lavterskeltilbud, møteplasser og frivilligkoordinering rettet mot eldre og unge voksne.

Nesten én av fire innbyggere rapporterer ensomhet (24,5), noe som både er et folkehelseproblem og en fremtidig kostnaddriver gjennom økt behov for psykisk helsehjelp og omsorgstjenester. Med en allerede høy forsørgerbyrde på 86,16 vil forebyggende innsats mot ensomhet kunne dempe fremtidig vekst i helse- og omsorgsutgiftene. Kommunens lille størrelse gjør det mulig å målrette tiltak presist.

Inngå samarbeid med fylkeskommunen om voksenopplæring og desentraliserte utdanningstilbud for å øke fullføringsgraden utover 78,8 %.

Fullføringsgraden for videregående opplæring er 78,8 %, noe som betyr at over én av fem voksne mangler formell kompetanse. I en liten kommune med høy forsørgerbyrde (86,16) er det kritisk å sikre at den yrkesaktive befolkningen har kompetansen som trengs for lokalt næringsliv og kommunale tjenester. Økt kompetansenivå kan også bidra til bedre rekruttering til helse- og omsorgssektoren.