Styringsanalyse · Bremanger
Slik står Bremanger · juni 2026
Hva er nytt siden forrige analyse?
Dette er den første kommunalanalysen for kommunen. Sammenligning med forrige kjøring kommer ved neste analyse-runde.
I fokus nå
Strategisk oppsummering for Bremanger
- Topp prioritering nå: Strukturtilpasning av tjenester — Gjennomfør en helhetlig tjenestestrukturanalyse med konkrete scenarier for samlokalisering og nedlegging av desentraliserte enheter innen 2027.
Hva sier kommunens egen plan? De fire viktigste dokumentene — direkte fra hjemmesiden — med analyse mot forskning og peer-data.
Siste publisering
Framsikt-plan oppdaget (auto)
Bremanger kommune sin økonomiplan 2026-2029 er prega av ein kommune med relativt høge inntekter frå vasskraft, vindkraft og havbruk, men som samstundes har etablert eit høgt utgiftsnivå gjennom desentralisert tenestestruktur. Den største utfordringa er fallande folketal — frå 3 347 i 2025 til ein prognose på 3 186 i 20…
Kapittel 0
Strategisk syntese
Hvordan kommunens egne valg møter fremtidens drivere — en kort innramming før detaljene i kapittel I–V.
Kommunen har valgt
Bremanger har gjeldende økonomi- og handlingsplan registrert i kildebasen. Plangrunnlaget og prioriteringene er utdypet i Kapittel II.
Demografien viser
Demografi-grunnlaget kobles inn når makro-analysen er gjennomført. Når SSB-prognose og kommunens egen framskriving er ferdig validert, vil syntesen vise hovedsignalet her — for eksempel barnetallsfall, eldrebølgens innslag, eller arbeids- kraft-gap.
Hovedspenning
Når strukturelle spenninger og prioriterte områder er hentet ut av plandokumentene, vil hovedspenningen oppsummeres her med kobling videre til Kapittel II.
Helhetlig analyse · forskning + peer-data + KOSTRA
Hvordan Bremanger styrer
SSB 12.05.2026
AI-analyse: 27.05.2026
SSB: 12.05.2026
FHI Folkehelseprofil 27.05.2026
FHI Folkehelseprofil: 27.05.2026
Kapittel I
Bilde 2026
Bærekrafts-radar og hovedanalyse — utgangspunktet før vi går i detalj.
Kapittel I
Bilde 2026
Bærekrafts-radar og hovedanalyse — utgangspunktet før vi går i detalj.
Bærekraftsbilde
Data ikke ennå generert for Bremanger.
Hovedanalyse
Automatisk-generert prioriteringsanalyse basert på offentlige data. Full kommunalanalyse ikke tilgjengelig — abonnement gir helhetlig analyse.
Kapittel II
Plangrunnlag
Hvordan de fire dokumentene henger sammen — prioriterte områder og strukturelle spenninger.
Kapittel II
Plangrunnlag
Hvordan de fire dokumentene henger sammen — prioriterte områder og strukturelle spenninger.
Ikke tilgjengelig
Data ikke ennå generert for Bremanger.
Kapittel III
Prioriteringer og dilemma
Hva bør kommunen prioritere nå — og hvor planen, praksis og forskning peker i ulike retninger.
Kapittel III
Prioriteringer og dilemma
Hva bør kommunen prioritere nå — og hvor planen, praksis og forskning peker i ulike retninger.
Hva bør kommunen prioritere?
AI-generert analyse basert på styringsdokumenter, KOSTRA og offentlige data.
Hva bør Bremanger prioritere? AI-generert analyse basert på kommunens egne styringsdokumenter, KOSTRA-tall og offentlige data — rangert etter effekt og innsats.
Strukturtilpasning av tjenester
Gjennomfør en helhetlig tjenestestrukturanalyse med konkrete scenarier for samlokalisering og nedlegging av desentraliserte enheter innen 2027.
Bremanger har et høyt utgiftsnivå knyttet til desentralisert tjenestestruktur, samtidig som folketallet faller fra 3 347 i 2025 til en prognose på 3 186 i 2029. Netto driftsresultat er -2,4 % i 2025, og gjennomsnittlig kun 0,3 % i planperioden — godt under målet på 1,75 %. Kommunen erkjenner selv at dagens organisering ikke er bærekraftig uten befolkningsvekst.
- -2,4 % netto driftsresultat— KOSTRA 2025
- 0,3 % gjennomsnittlig netto driftsresultat 2026-2029— Økonomiplan 2026-2029
- 3 186 innbyggere i 2029 (ned fra 3 347)— Økonomiplan 2026-2029
Investeringsstyring og gjeldsdemping
Faseinndel investeringsporteføljen og skyv minst ett stort prosjekt (kulturhus/fiskerihamn) til etter 2028 for å bremse gjeldsveksten på 125,5 MNOK.
Gjeldsgraden er allerede 92 % og lånegjelda vil vokse med 125,5 MNOK i planperioden. Med fallende innbyggertall øker gjeld per innbygger dramatisk. VA-lån alene vil utgjøre 97 MNOK ved periodens slutt. Kommunen planlegger samtidig ny ungdomsskole, fiskerihamn i Kalvåg og kulturhus — dette er ikke forenlig med et netto driftsresultat på 0,3 %.
- 92 % gjeldsgrad— KOSTRA 2025
- 125,5 MNOK gjeldsvekst i perioden— Økonomiplan 2026-2029
- 97 MNOK VA-lån ved periodeslutt— Økonomiplan 2026-2029
- 17,5 MNOK kulturhus (5 + 12,5)— Økonomiplan 2026-2029
Rekrutteringspakkens treffsikkerhet
Etabler målbare KPI-er for rekrutteringspakken (antall netto tilflyttede, besatte stillinger) og sett en stoppmekanisme dersom folketallet fortsetter å falle etter 12 måneder.
Kommunen finansierer rekrutteringspakken fra disposisjonsfond i hele økonomiplanperioden for å motvirke folketallsnedgang fra ca. 4 000 rundt 2000 til 3 361 i 2025 — en 25-årig trend. Forsørgerbyrden er allerede 78,97, noe som betyr at en stadig mindre andel yrkesaktive skal finansiere tjenestene. Uten dokumentert effekt risikerer kommunen å bruke opp fond uten å snu trenden.
- 78,97 forsørgerbyrdeindeks— Folkehelseprofil
- Fra ca. 4 000 til 3 361 innbyggere (2000-2025)— Planstrategi 2025-2028
- 3 186 innbyggere i 2029-prognose— Økonomiplan 2026-2029
Folkehelse og forebygging blant unge
Innfør systematisk tverrfaglig innsats mot overvekt (29,6 %) og ensomhet (19,9 %) blant ungdom, med kobling til skolehelsetjeneste og fritidstilbud.
29,6 % overvekt blant ungdom er betydelig, og 19,9 % rapporterer ensomhet. Med en liten kommune og høy forsørgerbyrde (78,97) er det avgjørende å sikre at unge vokser opp med god helse — de utgjør fremtidens arbeidskraft lokalt. Planstrategien peker også på utfordringer med mobbing i skolen, som henger sammen med ensomhet og psykisk uhelse.
- 29,6 % overvekt blant ungdom— Folkehelseprofil
- 19,9 % rapporterer ensomhet— Folkehelseprofil
- 85,1 % fullfører videregående— Folkehelseprofil
VA-infrastruktur og beredskap
Prioriter VA-oppgradering i Svelgen og Kalvåg med risikobasert rekkefølge, og knytt dette til beredskapsplanen for ekstremvær og begrenset vegsamband.
Kommunen har et stort etterslep på VA-infrastruktur med samlet VA-lån på 97 MNOK ved periodeslutt. Planstrategien identifiserer lav vannkvalitetskontroll som en utfordring, og kommunen er sårbar for ekstremvær grunnet begrenset vegsamband og spredt bosetting. Med klimagassutslipp på ca. 290 000 tonn CO2-ekvivalenter (primært fra industri) er klimarelaterte investeringer også viktige for å ivareta konsesjonsinntektene som kommuneøkonomien hviler på.
- 97 MNOK VA-lån ved periodeslutt— Økonomiplan 2026-2029
- ca. 290 000 tonn CO2-ekvivalenter— Planstrategi 2025-2028
- 3 597 innbyggere med spredt bosetting— KOSTRA 2025
Effekt × Innsats
Quick-wins (oppe til venstre) = høy effekt med lav innsats. Bør gjøres først.
Scenarier
Mulige utviklingsbaner basert på dagens grunnlag. Sannsynlighet er AI-anslag — bruk som diskusjonsstøtte.
Strukturgrep i tide
MiddelsKommunen gjennomfører tjenestestrukturanalyse i 2026, vedtar samlokalisering av 2-3 enheter og faseinndelingen av investeringsporteføljen. Rekrutteringspakken får målbare KPI-er og justeres underveis.
+ Positive (3)
- Netto driftsresultat kan løftes mot målet på 1,75 % innen 2029
- Gjeldsveksten bremses ved å skyve kulturhusprosjektet
- Disposisjonsfondet bevares som buffer mot uforutsette hendelser
− Negative (3)
- Politisk krevende prosess med motstand fra berørte bygder
- Samlokalisering kan forsterke fraflytting fra ytterområdene
- Midlertidig omdømmetap som kan undergrave rekrutteringspakken
Videreføring uten strukturendring
HøyKommunen opprettholder dagens desentraliserte tjenestestruktur og gjennomfører alle planlagte investeringer parallelt, i påvente av at rekrutteringspakken skal snu folketallstrenden.
+ Positive (2)
- Politisk ro og opprettholdelse av tjenestenærhet i bygdene
- Ny ungdomsskole og fiskerihamn kan styrke Svelgen og Kalvåg som attraktive tettsteder
− Negative (4)
- Gjeldsgrad kan passere 110-120 % med 125,5 MNOK i ny gjeld og fallende innbyggertall
- Netto driftsresultat forblir rundt 0,3 % — ingen buffer for uforutsette kostnader
- Dersom folketallet faller til 3 186 som prognosert, vil rammeoverføringene krympe og tvinge frem akutte kutt
- Risiko for ROBEK-registrering dersom driftsresultatet forblir negativt
Ekstern sjokkhendelse
LavEt ekstremværhendelse rammer veg- eller VA-infrastruktur i en periode der kommunen allerede er maksimalt belånt og fondene er brukt på rekrutteringspakken.
+ Positive (2)
- Kan utløse statlige krisemidler og forsere nødvendig VA-oppgradering
- Kan skape politisk vilje til strukturendring som ellers ville tatt lang tid
− Negative (4)
- Med gjeldsgrad på 92 % og netto driftsresultat på -2,4 % har kommunen minimal bufferkapasitet
- Spredt bosetting og begrenset vegsamband kan isolere deler av kommunen i uker
- Akutte reparasjonskostnader kan fortrenge planlagte investeringer i ungdomsskole og fiskerihamn
- Forsikringspremier og renter kan øke ytterligere for en allerede presset økonomi
Generert 2026-05-27 · claude-cli:eu.anthropic.claude-opus-4-7
Nå og neste
Hva må kommunestyret avklare for ØHP 2027–2030?
Tre åpne spørsmål som ligger mellom denne ØHP-runden og neste — forberedt som beslutningsakse for kommunestyrets prioriteringsdebatt høsten 2026.
Beslutningsaksen krever at kommunalanalysen er kjørt — prioriterte områder, plan-gap og forskningskobling er forutsetningene for de tre spørsmålene. Kjør månedlig agent-bake for å fylle inn.
Strukturen er forberedt for AI-syntese (Pakke D-oppfølging) — selve narrativet hentes fra agent-cache når den er bakt.
Kapittel IV
Økonomi
ØHP 2026–2029, finansiell trend, KOSTRA-sammenligning og makro-forhold.
Kapittel IV
Økonomi
ØHP 2026–2029, finansiell trend, KOSTRA-sammenligning og makro-forhold.
Ikke tilgjengelig
Data ikke ennå generert for Bremanger.
Kapittel V
Folk og fremtid
Kompetanse, innbyggerdialog og strukturelle styrker.
Kapittel V
Folk og fremtid
Kompetanse, innbyggerdialog og strukturelle styrker.
Ikke tilgjengelig
Data ikke ennå generert for Bremanger.
Dokumentgrunnlag
Samfunnsdelen setter retning · Arealdelen er juridisk bindende · ØHP tildeler pengene · Årsrapporten viser resultat · Folkehelseoversikten gir kunnskapsgrunnlaget. Klikk et kort for sammendrag, mål, indikatorer og kilde-lenker.
Samfunnsdel
12-årig strategisk plan
Ikke registrert ennå. Vår automatiske kildeoversikt går gjennom kommunenes hjemmesider gradvis.
Søk hjemmeside ↗Arealdel
Juridisk bindende arealbruk
Ikke registrert ennå. Vår automatiske kildeoversikt går gjennom kommunenes hjemmesider gradvis.
Søk hjemmeside ↗IIIanalysertØHP
4-årig økonomi + årsbudsjett
›Klikk for detaljer
Bremanger kommune sin økonomiplan 2026-2029 er prega av ein kommune med relativt høge inntekter frå vasskraft, vindkraft og havbruk, men som samstundes har etablert eit høgt utgiftsnivå gjennom desentralisert tenestestruktur. Den største utfordringa er fallande folketal — frå 3 347 i 2025 til ein prognose på 3 186 i 2029 — noko som vil redusere statlege overføringar og gjere det krevjande å oppretthalde dagens tenestetilbod. Kommunen satsar offensivt på ei «rekrutteringspakke» finansiert av disposisjonsfond for å motverke folketalsnedgangen. Investeringsnivået er høgt, med stor vekt på etterslep i bygg, veg, vatn og avløp, samt ny ungdomsskule i Svelgen og ny fiskerihamn i Kalvåg. Gjennomsnittleg netto driftsresultat i perioden er berre 0,3 %, godt under målet på 1,75 %, og lånegjelda vil vekse med om lag 125,5 millionar kroner. Tonen er nøktern og realistisk, med tydeleg erkjenning av at struktur og organisering må tilpassast dersom folketalsprognosane slår til.
›Mål(13)
- ·Økonomi: Positivt netto driftsresultat på 1,75 % av brutto driftsinntekt kvart årmål: 1,75 %
- ·Økonomi: Disposisjonsfond på minimum 5 % av brutto driftsinntektmål: 5 %
- ·Økonomi: Netto lånegjeld på maksimalt 75 % av brutto driftsinntektmål: Maks 75 %
- ·Samfunnsutvikling: Vere eit framtidsretta samfunn som tek vare på naturgjevne fortrinn, kulturell identitet og som har levande lokalmiljø
- ·Folketal: Lagt til grunn eit stabilt folketal i økonomiplanperiodenmål: Stabilt folketal (ca. 3 300–3 400)
- ·Berekraft: Skape økonomisk, sosial og miljømessig berekraft
- ·Rekruttering: Kommunen skal vere attraktiv når det gjeld rekruttering
- ·Gebyr – vatn: Vassgebyr for ein ordinær husstand skal samla sett reduserast med om lag 1,4 %mål: -1,4 %
- ·Gebyr – avløp: Samla gebyrauke for avløp for ein ordinær husstand på om lag 20 %mål: +20 %
- ·Eigedomsskatt: Eigedomsskatt på bustad og fritidsbustad vert fasa ut frå 2027mål: 1 promille i 2026, 0 promille frå 2027
- ·Flyktningmottak: Kommunen er vanmoda om å ta imot 20 flyktningar i 2026mål: 20 (2026)
- ·Investering: Samla låneopptak i 2026 på kr. 58 730 000mål: 58 730 000 kr
- ·Investering: Samla vekst i lånegjelda på omlag 125,5 millionar kroner i økonomiplanperiodenmål: 125,5 MNOK (2026–2029)
›Indikatorer(11)
- ·→ 1,75 %fra Gjennomsnitt i økonomiplanperioden er 0,3 %
- ·→ Minimum 5 %fra Prognose 22,4 % (ca. 125 MNOK) ved utgangen av 2029, inkl. ca. 60 MNOK frå derivatavtalar
- ·→ Maks 75 %fra Prognose ca. 94 % (529 MNOK) eks. VAR ved utgangen av 2029; 112 % inkl. VAR
- ·→ Stabilt folketalfra 3 347 (2025), SSB-prognose 3 186 (2029); faktisk tal Q2 2025: 3 392
- ·fra 22,2 % over landsgjennomsnittet (2026), ned frå 27 % (2024) og 23,7 % (2025)
- ·fra Forventa reduksjon grunna færre innbyggjarar i alle aldersgrupper under 65
- ·fra Ca. 41 MNOK i perioden (27 MNOK vasskraft, 14 MNOK vindkraft)
- ·fra Flat gjennomsnittleg inntekt på 20 MNOK per år
- ·fra Ca. 14 MNOK i heile økonomiplanperioden (2,37 øre/kWh)
- ·fra Negativ realvekst -0,6 % (nominell 2,9 % minus deflator 3,5 %)
- ·→ 100 % sjølvkost
Årsrapport
Plan vs. virkelighet
Ikke registrert ennå. Vår automatiske kildeoversikt går gjennom kommunenes hjemmesider gradvis.
Søk hjemmeside ↗VanalysertFolkehelse
Lovpålagt oversikt (folkehelseloven §5)
›Klikk for detaljer
Planstrategi for Bremanger kommune 2025-2028 skildrar utviklingstrekk, utfordringar og planbehov for kommunen i valperioden. Kommunen har ein vedvarande folketalsnedgang (frå ca. 4000 rundt 2000 til 3361 i 2025) og eit aldrande demografisk mønster, som er den fremste utfordringa. Folkehelseoversikta peikar på utfordringar knytt til demens, låg vasskvalitetskontroll, integrering av innvandrarar, barnefattigdom, overvekt blant unge og mobbing i skulen. Klimagassutsleppa er svært høge per innbyggjar (ca. 290 000 tonn CO2-ekv., hovudsakleg frå industri), og kommunen er sårbar for ekstremver grunna avgrensa vegsamband og spreidd busetnad. Strategien prioriterer tverrsektorielle temaplanar, rullering av samfunnsdelen, og styrking av beredskap, folkehelse og klimaarbeid.
›Mål(17)
- ·Overordna samfunnsmål: Bremanger kommune er eit framtidsretta samfunn som tek vare på naturgjevne fortrinn, kulturell identitet og som har levande lokalmiljø. Kommunen har høg bustads-, arbeids- og besøksattraktivitet og er i vekst.
- ·Visjon: Leve, virke, nyte - heile livet — alle innbyggjarane skal ha god livskvalitet, i alle livsfasar.
- ·Demografi: Kommunen si fremste utfordring er å stabilisere folketalet og helst få til ei auke.
- ·Bustadutvikling: Kommunen skal ha spesielt fokus på fortetting i tettstadane og sentrumsutvikling, samtidig som det skal vere tilgjengelege tomtar i alle bygdene.
- ·Bustadutvikling: Planlegge og legge til rette for attraktive og tilgjengelege bustadar for alle befolkningsgrupper.
- ·Bustad og folkehelse: Bustad og folkehelse skal sjåast i samanheng, slik at kommunen gjennom planlegging legg til rette for nok bustadar i gode bumiljø for alle, høve til trygg etablering i enten eigd eller leigd bustad, og stabile buforhold som fremjar velferd og deltaking.
- ·Sosial utjamning: Redusere sosial ulikskap og gje auka høve til fysisk aktivitet gjennom frivillegsentral og BUA med utlån av fritidsutstyr.
- ·Friluftsliv: Tilgang til nærfriluftsliv, spesielt i tettstadane, og tilgjengeleggjering av friluftsområde for alle brukargrupper må ha fokus i arealplanlegginga.
- ·Vasskvalitet: Utviding av eksisterande vassverk for å knyte til fleire abonnentar er ei prioritert oppgåve, som vil bidra til betre kontroll med vasskvaliteten til innbyggjarane.
- ·Mobbing: Kontinuerleg fokus på problemet med mobbing og at førebyggande tiltak vert prioritert i alle planar som gjeld barn og unge.
- ·Folkehelse tverrsektorielt: Folkehelseomsyn og korleis kommunen skal arbeide med sosial utjamning og for å motverke utanforskap vil vere sentrale tema i temaplanane. Fokus på førebygging av fysiske og psykiske lidingar og utanforskap.
- ·Klimagassutslepp: Det bør vere ei målsetting om reduserte klimautslepp, både knytt til kommunale tenester og for samfunnet generelt, og det må planleggjast tiltak for å redusere klimautsleppa i kommunen.
- ·Naturmangfald: Kunnskapen om naturmangfaldet i kommunen må oppdaterast og vidareutviklast for å kunne gje grunnlag for god arealbruk og berekraftig økologisk utvikling.
- ·Vassførekomstar: Miljømåla skal sikre eit heilskapleg vern og berekraftig bruk av vatnet. Arbeidet med oppfølging av avløp bør forankrast i ein eigen kommunedelplan for avløp og vassmiljø.
- ·Jordvern og landbruk: For å kunne oppretthalde, og mulig auke, dyrehaldet og drifta av jordbruksareala må det gjerast tiltak for å mobilisere og motivere til utvikling av næringa lokalt. Jordvern og ivaretaking av dei viktigaste jordbruksareala må vere tema i alle arealplanarbeid.
- ·Beredskap: Bremanger kommune har ansvar for å ivareta innbyggjarane sin tryggleik. Heilskapleg ROS-analyse og overordna beredskapsplan skal leggjast fram for kommunestyret så tidleg som råd i kvar kommunestyreperiode.
- ·Rekruttering: Tiltak for å auke folketalet og tiltrekkje oss ung arbeidskraft vil vere positivt også for beredskapen til kommunen. Kommunestyret har vedteke ein rekrutteringspakke som skal gjere kommunen meir attraktiv i konkurransen om arbeidskrafta.
›Indikatorer(16)
- ·Folketalfra 3361 (pr. 1. januar 2025)
- ·Framskrive folketal 2050 — hovudalternativfra 2771 (hovudalternativ), 2432 (låg vekst), 3111 (høg vekst)
- ·Klimagassutslepp totaltfra Ca. 290 000 tonn CO2-ekvivalentar (2020)
- ·Klimagassutslepp frå industrifra Ca. 240 000 tonn CO2-ekv.
- ·Klimagassutslepp frå sjøfartfra Ca. 35 000 tonn CO2-ekv.
- ·Klimagassutslepp frå vegtrafikkfra Ca. 5 000 tonn CO2-ekv. (personbilar ca. 1 500 tonn)
- ·Klimagassutslepp frå landbrukfra Ca. 3 500 tonn CO2-ekv.
- ·Del jordbruksareal av totalt landarealfra Ca. 2 %
- ·Del fulldyrka jord i driftfra Nær 80 % (2024)
- ·Del overflatedyrka jord og innmarksbeite i driftfra Ca. 50 % (2024)
- ·Tal føretak med landbruksdrift (produksjonstilskot)fra 84 (2024)
- ·Tal kommunale vassverkfra 7 (4 med få abonnentar)
- ·Tal fritidsbustaderfra Over 400
- ·Barn i husstandar med låg inntektfra Aukande trend (ikkje spesifisert tal)
- ·Mobbing og trivsel i skulenfra Mange barn opplever mobbing, men undersøkingar indikerer at problemet er redusert dei siste åra
- ·Overvekt blant ungdom og unge vaksnefra Aukande tendens registrert
Hvor kommer dette fra? URLer er hentet direkte fra kommunens hjemmeside via automatisk discovery + manuell verifisering. Hvis en lenke er feil eller utgått, si fra via kontakt — vi rydder fortløpende.
Hva nå?
Ta neste steg
Tre måter å bringe denne analysen videre — last ned brief til møtet, del lenken med kollegaer i kommunestyret, eller be om en dialog.