Folkehelseoversikt for Stad kommune
Til: Kommunestyrerepresentant, Stad (4649)
Basert på: Siste tilgjengelige data per 2024–2025
Hovedbildet: Stad lever lenger — men unge voksne sliter mer
Stad har en forventet levealder på 83,1 år (2024). Det er nesten ett år over landssnittet (82,2) og på linje med Vestlands-medianen (83,0). Trenden er stabil. Dette er et godt utgangspunkt — men tallet alene skjuler det som skjer i yngre aldersgrupper.
Fem ting kommunestyret bør diskutere
1. Uføretrygd blant unge voksne: opp 9,6 prosent
Andelen på uføretrygd i gruppen 18–44 år er 5,9 %. Det er under landssnittet (7,3 %) og under KOSTRA-gruppe G09 (6,8 %), så Stad er ikke blant de verste. Men trenden er bekymringsfull: opp 9,6 prosent. Det betyr at stadig flere unge voksne i Stad faller utenfor arbeidslivet. Innenfor BA-regionen (BA052) ligger medianen på 5,1 % — Stad ligger altså litt over sine nærmeste naboer.
Spørsmål til kommunestyret: Har vi nok lavterskel arbeidstrening og psykisk helsetilbud for aldersgruppen 18–30? Hva gjør NAV-kontoret konkret med tidlig intervensjon?
2. Psykisk helse blant ungdom: vi vet ikke nok
Ungdata-tall for psykiske plager blant ungdom i Stad er undertrykt — det vil si at tallene er for små til å publiseres av personvernhensyn. Vi kan derfor ikke si noe sikkert om nivået. Til sammenligning er landsmedianen 13,9 % og Vestlands-medianen hele 21,9 % (men basert på kun én kommune, så lite robust).
Spørsmål til kommunestyret: Bør Stad gjennomføre en lokal Ungdata-undersøkelse med tilstrekkelig deltakelse til å gi publiserbare tall? Uten data styrer vi i blinde.
3. Barnefattigdom og frafall: data mangler helt
Vi har ingen tall for barn i lavinntektshusholdninger eller frafall fra videregående skole i Stad. Dette er to av de viktigste indikatorene for oppvekstvilkår og fremtidig folkehelse. Mangelen kan skyldes at kommunen er ny (sammenslåing Eid/Selje 2020) og at tidsserier ikke er ferdig koblet.
Spørsmål til kommunestyret: Kan administrasjonen innhente oppdaterte tall fra SSB/IMDi for barnefattigdom og fra fylkeskommunen for frafall? Disse hullene gjør det vanskelig å prioritere forebyggende tiltak.
4. Levealderen er god — men hvem drar den opp?
83,1 år er et fint snitt. Men gjennomsnittet kan skjule forskjeller mellom bygder, kjønn og sosioøkonomiske grupper. I små kommuner kan én sterk aldersgruppe (f.eks. eldre kvinner) løfte hele snittet, mens menn i tunge yrker kan ha et helt annet bilde.
Spørsmål til kommunestyret: Har vi brutt ned levealder etter kjønn og geografi internt i kommunen? Forskjellen mellom menn og kvinner er ofte 3–4 år — det er i seg selv en folkehelseutfordring.
5. Ung uførhet + datamangel = blindsone for forebygging
Kombinasjonen av stigende ung uførhet og manglende data på barndom og ungdom skaper en blindsone. Hvis vi ikke vet hvor mange barn som vokser opp i lavinntekt, og ikke vet omfanget av psykiske plager blant ungdom, kan vi heller ikke sette inn tidlig innsats der den trengs mest. Forebygging uten data er gjetning.
Naboene: kort sammenligning
- Stryn (4651) og Gloppen (4650): Ligger i samme BA-region (BA052, median levealder 83,0). Uføre-medianen i regionen er 5,1 % — altså litt lavere enn Stad. Det kan være verdt å se hva disse kommunene gjør annerledes på arbeidsinkludering.
- Vanylven (1511), Volda (1577) og Sande (1514): Ligger i Møre og Romsdal, altså utenfor Stads fylke og helseregion. Direkte sammenligning er vanskeligere, men disse er naturlige samarbeidspartnere for interkommunale tiltak — særlig innen psykisk helse for ungdom, der alle småkommuner sliter med å få store nok tall til å styre etter.
Oppsummert: Stad har en god grunnhelse målt i levealder, men økende ung uførhet og store datahull gjør at kommunestyret bør be om bedre tallgrunnlag — særlig for barnefattigdom, frafall og ungdoms psykiske helse — før neste runde med folkehelseplanlegging.