Sammenlign kommuner

Velg 2-4 kommuner og se dem side-om-side. Best for benchmarking mot naboer, peer-grupper eller fagspesifikke referansekommuner.

Kommune 1
Uoppgitt
Ukjent
MålUoppgitt
Ukjent
Strukturell kontekst
KOSTRA-gruppe
Utgiftsbehov-indeks(lavere = strukturelt billigere)
Sentralitet(lavere = mer sentral)
Befolkningsprognose (SSB MMMM)
Innbyggere 2030(prognose, SSB MMMM)
Innbyggere 2050(prognose, SSB MMMM)
Vekst 2030→2050(prognose, SSB MMMM)
Finansiell helse
Score(3 = alle TBU-anbefalinger oppfylt)
Netto driftsresultat(anbefalt ≥1.75%)
Lånegjeld(anbefalt ≤75%)
Disposisjonsfond(anbefalt ≥10%)
Topp 5 tjenester (netto driftsutgift per innbygger)
1.
2.
3.
4.
5.

KS-indikator-benchmark

AKTIV-IMPORT-indikatorer fra KS Status Kommune 2026. Hver indikator klassifiseres etter datakvalitet — verifiserte vises først, indikatorer under utredning vises i egen seksjon nederst. Om kilden

Figur 5.13Dekar dyrka og dyrkbar jord som er omdisponert til andre formål enn landbruk ...enhet: dekar
KommuneÅrVerdi (dekar)
Uoppgitt20250
Figur 5.16Jord og skogbruksareal 2016–2025enhet: km²
KommuneÅrVerdi (km²)
Uoppgitt20250

Demografi-press 2026–2035

Hvordan ligger disse kommunene an i demografi-presset?

Demografi-drevet kostnadsendring viser hvor mye mer (eller mindre) kommunene må bruke for å opprettholde dagens tjenestenivå når befolkningen endrer seg. Klikk på en kommune nedenfor for å se per-kommune-bilde.

Total endring 2026 → 2035
+53,7 mrd
brutto driftskostnad, 2026-kroner
Sterkest driver
Pleie 80+
+43,7 mrd · 56% av totalt
80+ år · sykehjem, demensomsorg
Sterkeste motvekt
Grunnskole
−12,3 mrd · 16% av absolutt
6-15 år · grunnskole

Replikerer KS sin Modell for fremskrivning av demografiutgifter. Vise faglig kontekst i NOU 2026:6 «Den nye velferdskommunen» — som påpeker at 2030 markerer et vendepunkt der offentlige utgifter vil øke raskere enn inntektene.