Folkehelseoversikt for Averøy kommune
Til: Kommunestyrerepresentanter i Averøy
Hva tallene viser
Averøy har mye å bygge videre på. Forventet levealder er 82,8 år (2024), som ligger over landssnittet på 82,2 år. Dere lever altså lenger enn gjennomsnitts-nordmannen. Samtidig ligger dere litt under medianen for Møre og Romsdal (83,1) og Vestlandet (83,0). Innenfor KOSTRA-gruppe G07 — altså kommuner av lignende størrelse og struktur — er Averøy klart over medianen på 82,4 år. Levealderen har vært stabil, med bare 0,2 % endring siste periode.
Andelen unge uføre (18–44 år) er 5,5 % (2024). Det er godt under landssnittet på 7,3 % og under medianen for KOSTRA-gruppe G07 (7,1 %). Averøy ligger på linje med fylkesmedianen (5,5 %) og BA-regionen (6,7 %). Men: trenden peker oppover med 16,2 %. Det betyr at selv om nivået fortsatt er lavt, vokser andelen unge uføre raskere enn man bør være komfortabel med.
For psykiske plager blant ungdom er tallet for Averøy undertrykt av personvernhensyn — kommunen er for liten til at FHI publiserer verdien. Landssnittet er 13,7 %, og på Vestlandet ligger medianen på 12,3 %. Data mangler for fylket og BA-regionen av samme grunn. At tallet er undertrykt betyr ikke at problemet ikke finnes — det betyr at kommunen må bruke egne kilder (helsesykepleiere, Ungdata, skolehelsetjenesten) for å danne seg et bilde.
For barn i lavinntektshusholdninger og frafall fra videregående mangler data i denne leveransen.
Fem utfordringer verdt å diskutere i kommunestyret
1. Ung uførhet øker — hva driver det?
5,5 % er lavt, men 16,2 % vekst er et tydelig faresignal. Kommunestyret bør be om en gjennomgang av NAV-tallene brutt ned på diagnosegruppe. Er det muskel-/skjelettplager knyttet til fysisk arbeid i primærnæringene? Psykiske lidelser? Tidlig innsats i videregående og lærlingløp kan bremse tilstrømmingen.
2. Psykisk helse blant ungdom er en blindsone.
Når FHI-data er undertrykt, betyr det at kommunen mangler den enkleste benchmarken. Forslag: sørg for at Averøy deltar aktivt i neste Ungdata-runde, og at resultatene behandles politisk — ikke bare administrativt.
3. Levealder er god, men gapet til fylket bør undersøkes.
Averøy ligger 0,3 år under fylkesmedianen. Det kan være tilfeldig variasjon i en liten kommune, men det kan også gjenspeile forskjeller i tilgang til spesialisthelsetjeneste, avstand til sykehus, eller levevaner. Verdt å følge over tid.
4. Barnefattigdom — vi vet ikke nok.
Manglende data på barn i lavinntektshusholdninger er i seg selv en utfordring. Kommunen bør aktivt hente tall fra SSB/NAV og koble med egne data fra barnehage, SFO-moderasjonsordninger og sosialtjenesten for å danne et lokalt bilde.
5. Frafall fra videregående — hva skjer med Averøy-ungdommen?
Også her mangler data. Kommunen har begrenset styring over videregående, men samarbeid med fylkeskommunen om oppfølgingstjenesten og lokale lærlingplasser er noe kommunestyret kan påvirke direkte.
Et blikk på naboene
-
Kristiansund (1505): Regionsenteret med bredere helsetilbud, men typisk høyere andel unge uføre og barnefattigdom enn omlandskommunene. Averøy bør sammenligne seg aktivt med Kristiansund — dere deler arbeidsmarked og ungdomsmiljø.
-
Gjemnes (1557): Liten nabokommune med lignende næringsstruktur. Sannsynligvis sammenlignbare utfordringer rundt rekruttering til helsetjenester og avstand til spesialisttilbud. Samarbeid om forebyggende tjenester kan gi stordriftsfordeler.
-
Hustadvika (1579): Ny storkommune (Eide + Fræna) med større befolkningsgrunnlag. Interessant å følge om sammenslåingen gir bedre folkehelsedata og tjenester — kan gi læringspunkter for Averøys egen tjenesteutvikling.
Tallene er hentet fra FHI og er sist oppdatert 2024/2025. Der data mangler, er dette eksplisitt angitt.