Folkehelseoversikt: Gjemnes kommune (1557)
Til: Kommunestyrerepresentanter i Gjemnes
Basert på: Sist tilgjengelige data (2024–2025)
Det store bildet
Gjemnes har to tydelige styrker i folkehelsestatistikken — og tre blinde flekker der kommunen mangler data til å styre etter.
Forventet levealder ligger på 83,1 år (2024), som er nesten ett år over landsmedianen (82,3). Dere ligger på linje med Møre og Romsdal-medianen (83,1) og Vestlands-medianen (83,0), og klart over KOSTRA-gruppe G06 (82,6) — altså kommuner av sammenlignbar størrelse og struktur. Trenden er stabil (+0,3 %), noe som betyr at Gjemnes holder posisjonen uten å tape terreng.
Uføretrygd blant unge voksne (18–44 år) er på 5,5 % — godt under landsmedianen (7,1 %) og markant under KOSTRA-gruppe G06 (7,2 %). Andelen har dessuten falt 13 % i siste periode. Det er en positiv utvikling som tyder på at unge voksne i Gjemnes i større grad er i arbeid eller utdanning enn i sammenlignbare kommuner.
Kort sagt: På de indikatorene der Gjemnes har data, ser kommunen sterk ut.
De tre blinde flekkene
Her begynner bekymringen. For tre av fem sentrale folkehelseindikatorer mangler data:
-
Barn i lavinntektshusholdninger — ingen tall tilgjengelig. Dette er en nøkkelindikator for oppvekstvilkår og sosial ulikhet. Uten denne vet kommunen ikke om barnefattigdom er stigende, stabil, eller fallende.
-
Psykiske plager blant ungdom — data er undertrykket (suppressed) for 2025. Det betyr sannsynligvis at antall respondenter fra Gjemnes var for lavt til å publiseres uten å risikere identifisering. Til sammenligning: landsmedianen er 13,9 %, og KOSTRA-gruppe G06 ligger på 12,3 %. Heller ikke fylket (Møre og Romsdal) eller BA-regionen har nok data til å gi en median. For en liten kommune er dette et strukturelt problem — Ungdata-undersøkelser gir simpelthen ikke statistisk kraft nok.
-
Frafall fra videregående skole — ingen tall. Sammen med barnefattigdom og psykisk helse utgjør frafall en «ulikhetstrekant» som kommunen bør overvåke samlet.
Fem punkter til diskusjon i kommunestyret
1. Datagrunnlaget må styrkes. Tre manglende indikatorer er ikke akseptabelt for kunnskapsbasert styring. Kommunen bør avklare om den deltar i Ungdata, og om det er mulig å samarbeide med nabokommuner for å få stort nok utvalg til at tallene kan publiseres.
2. Ung uførhet er lav — men hvorfor? 5,5 % er bra, men kommunestyret bør forstå hva som driver tallet. Er det arbeidsmarkedet? Tidlig innsats? Eller er det utflytting av unge med helseutfordringer? Uten å forstå mekanismen kan man ikke beskytte resultatet.
3. Levealder er høy — men hvem lever lenge? Et gjennomsnitt kan skjule ulikhet. Hvis levealderen er høy i én del av kommunen og lavere i en annen, er gjennomsnittet misvisende. Kommunen bør etterspørre sosioøkonomisk fordeling av helsetallene.
4. Psykisk helse blant unge er usynlig. At data er undertrykket betyr ikke at problemet er lite — det betyr at kommunen ikke vet. Helsesykepleiere og skolehelsetjenesten kan gi kvalitativ innsikt som supplerer manglende statistikk.
5. Barnefattigdom bør kartlegges lokalt. Selv om FHI-tallene mangler, har NAV-kontoret og barneverntjenesten data som kan gi et lokalt bilde. Kommunestyret bør be om en sak som samler det man faktisk vet.
Blikk på de nærmeste naboene
Spesifikke indikatorverdier for nabokommunene er ikke inkludert i dette datagrunnlaget, men noen strukturelle observasjoner:
-
Molde (1506): Regionsenteret med bredere arbeidsmarked og større tjenesteapparat. Sannsynligvis bedre datadekning (større utvalg). Gjemnes bør sammenligne seg aktivt — og vurdere interkommunalt samarbeid om Ungdata og folkehelseovervåking.
-
Tingvoll (1560): Sammenlignbar størrelse og struktur. Hvis Tingvoll har publiserte tall der Gjemnes mangler, er det verdt å undersøke hvorfor — og om kommunene kan samkjøre datainnsamling.
-
Kristiansund (1505): Bykommune med andre utfordringer (typisk høyere barnefattigdom og uføreandel). Relevant som kontrast snarere enn direkte sammenligning.
Gjemnes scorer godt der kommunen har data. Hovedutfordringen er ikke dårlige tall — det er manglende tall. En kommune som ikke måler barnefattigdom, ungdomshelse og frafall, styrer i blinde på tre av fem sentrale folkehelseområder.