Folkehelsebilde for Molde kommune — mai 2026
Hovedinntrykk
Molde har et solid utgangspunkt. Forventet levealder er 83,3 år (2024), som ligger godt over landssnittet på 82,2 år og over medianen i samtlige referansegrupper — fylket (83,1), Vestlandet (83,0), KOSTRA-gruppe G12 (82,3) og BA-region 055 (83,0). Trenden er flat, noe som betyr at dere holder posisjonen, men ikke øker forspranget.
Der bildet blir mer urolig, mangler vi dessverre data. Både barnefattigdom og frafall i videregående er uten tall i denne leveransen. Psykiske plager blant ungdom er markert «supressed» — det betyr enten for få respondenter eller at FHI har holdt tilbake av personvernhensyn. Det er i seg selv et signal: Molde er stor nok til at dette normalt rapporteres, så årsaken bør avklares med FHI/Ungdata-ansvarlig.
Det som fungerer: Uføretrygd under kontroll
Andelen unge uføre (18–44 år) er 5,9 % — klart under landsmedianen (7,1 %) og KOSTRA-gruppen (7,2 %). Dere ligger omtrent likt med fylkesmedianen (5,5 %) og BA-regionen (5,7 %). Trenden er tilnærmet flat (+0,7 %). Dette tyder på at arbeidsmarkedet i Molde-regionen fortsatt absorberer unge voksne bedre enn sammenlignbare kommuner.
Fem utfordringer til kommunestyret
1. Datagrunnlaget har hull.
Tre av fem nøkkelindikatorer mangler verdier. Uten tall for barnefattigdom, ungdoms psykiske helse og frafall kan dere ikke styre etter evidens. Anbefaling: etterspør oppdaterte tall fra Statsforvalteren/FHI, og vurder om kommunen selv kan koble NAV- og skoledata for å fylle hullene lokalt.
2. Psykisk helse blant unge — et blindfelt.
Landsmedianen for psykiske plager blant ungdom er 13,9 %. Vestlands-medianen er 12,3 %. At Moldes verdi er undertrykt, gjør det umulig å vite om dere ligger over eller under. Har kommunen gjennomført Ungdata nylig? Hvis ikke: prioriter det. Uten baseline kan heller ikke forebyggende tiltak evalueres.
3. Flat levealder betyr ikke «alt er bra».
Null prosent endring i levealder (mens mange kommuner øker) kan bety at helsegevinstene stagnerer — eller at sosiale forskjeller internt i kommunen utjevner et positivt gjennomsnitt. Spørsmålet for kommunestyret: finnes det levekårsforskjeller mellom bydeler/grunnkretser som snittet skjuler?
4. KOSTRA-gruppe G12 — Molde er «best i klassen», men klassen er svak.
G12-medianen for levealder (82,3) og uføre (7,2 %) er svakere enn Moldes tall. Det betyr at peer-gruppa kanskje ikke er den rette ambisjonsrammen. Sammenlign heller med de beste i Vestlandet eller byer av tilsvarende størrelse.
5. Regional arbeidsmarked under press?
Uføreandelen er lav nå, men flat trend med svak økning (+0,7 %) bør følges tett. Dersom industri- eller tjenestearbeidsplasser forsvinner, kan denne indikatoren snu raskt i en mellomstor by.
Nabokommunene — kort vurdering
- Rauma (1539): Mindre kommune med smalere arbeidsmarked. Sårbar for svingninger i industri og turisme. Trolig høyere uføreandel enn Molde, men eksakte tall mangler i dette datasettet.
- Vestnes (1535): Tett koblet til Molde via pendling. Folkehelseprofilen bør ses i sammenheng med Moldes arbeidsmarked — mange Vestnes-innbyggere jobber i Molde.
- Tingvoll (1560) / Gjemnes (1557): Små distriktskommuner. BA-region-medianen (5,7 % uføre, 83,0 år levealder) inkluderer disse — de trekker trolig ned snittet noe.
Data mangler for å gjøre presis sammenligning med naboene på alle indikatorer.
Oppsummert: Molde har gode nøkkeltall der data finnes, men bildet er ufullstendig. Den viktigste politiske handlingen nå er å tette datahullene — spesielt for barnefattigdom og ungdoms psykiske helse — slik at neste folkehelseoversikt faktisk gir grunnlag for å prioritere.